Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Suksess med blå kork

Otto Schott var en framsynt herre, og allerede i 1887 fant han de fundamentale prinsippene for produksjon av moderne glass til teknisk bruk. Borosilikatglass 3.3 var oppdaget.
Tekst: Lars Ole Ørjasæter

Målet var å produsere det perfekte glasset. I starten arbeidet Schott med å forbedre eksisterende glasstyper, men så gjorde han den revolusjonerende oppdagelsen som vi fortsatt finner i laboratorier verden over: Han fant en formel for glass med høy kjemisk motstand og høy motstand i forhold til termiske variasjoner. Det nye borosilikatglasset, basert på silikat og boroksid, åpnet for nye anvendelser – blant annet innen kjemiske analyser. Den termiske støtresistansen var 3,3x10-6/K – i motsetning til det mer vanlige sodakalkglasset (soda lime), som lå rundt 9,1x10-6/K.
   Schott så mulighetene og etablerte et glassteknisk laboratorium i Jena – en bedrift som raskt vokste i størrelse og ble til Glaswerk Schott & Gen. Da firmaet rundet 25 år, talte arbeidsstokken mer enn 1.000 personer.
   I dag benyttes borosilikatglass i produkter med stor spennvidde – fra industrielle anvendelser til husholdningsutstyr som kolber til kaffetraktere. Glasskvaliteten styres av ISO 3585.

Markedsrettet
Otto Schott var ikke bare en dyktig fagmann. Han hadde også ideer om hvordan produktene skulle selges, og i 1897 kom han med en prisliste over borosilikat-produkter som også inneholdt produkttegninger. Noen av tegningene er faktisk i bruk den dag i dag. I 1938 ble teknologien patentsøkt under merkenavnet Duran – et produktnavn vi fortsatt finner rundt om på laboratoriene.
   Etter 2. verdenskrig måtte fabrikken i Jena overlates til de nye styresmaktene i Øst, og en begynte å søke etter et passende sted i Vest-Tyskland for ny etablering. Kravet var todelt: Fabrikken måtte ligge ved en universitetsby og stedet måtte ha god kommunikasjon – så vel til vanns som til lands. Valget falt på Mainz. Med 41 glassblåsere og Marshall-hjelp ble fabrikken reist, og i 1955 startet Scott med verdens første automatisert glassproduksjon.
   I 2006 ble Duran Group skilt ut som et eget selskap fra Scott med fabrikker i Mainz (Duran Productions GmbH & Co. KG), Wertheim (Duran Group GmbH) og Pula (Duran d.d.) – der sistnevnte ligger i Kroatia.
   Duran Group i Mainz har fortsatt lokaler på fabrikkområdet til Schott, og mye av infrastrukturen er fortsatt felles – og betegnelser som Schott Duran er fortsatt i bruk.

Farget eller uknuselig?
Duran Group produserer rundt 5000 standardprodukter for lab-bransjen, og noen av produktene er litt mer sofistikerte enn de andre.
   Borosilikatglass er fargeløst, men ønsket innhold kan gjerne være lysømfintlig. Dette er løst ved at flaske eller kolbe sprayes med brun farge på utsiden som siden brennes inn. På denne måten kommer ikke innholdet i kontakt med fargepigmentene i glasset, men det likevel beskyttes mot UV-stråling i området 300 til 500 nm.
   Av og til hender det at laboratorieflasker knuses, og det er ikke alltid at flaskens innhold bør komme i kontakt med «utenverdenen». Dette har Duran gjort noe med ved å belegge en egen flaskeserie med plast. For det første blir flasken mer hardfør i forhold til slag og støt. Dernest forblir innholdet i flasken selv om glasset skulle bli knust – eller lekkasjen blir så liten at en rekker å gjøre «mottiltak».

Blå kork
Det er over 40 år siden den første labglassflasken med skrukork så dagens lys. Dette var også en Schott-idé, og siden har den blå skrukorken blitt ensbetydende med en flaske fra Schott (og nå Duran) – på lik linje med at en støvsuger kalles Hoover i USA – der de fleste også tar sine papirkopier med en Xerox, uansett merke på kopimaskinen.
   Siden kom de røde korkene av PTFE, beregnet for aggressive media. En kork er ikke bare en kork – og Duran har i dag mange varianter – blant annet med muligheter for tilkobling av slanger, rotorer for røring og filter.