Kjemiens bidrag til morgendagens mobilitet
Kjemikonsernene har blitt mer og mer opptatt av grønn kjemi – både ut fra egeninteresse og på grunn av endringer i lovverket – som for eksempel REACH. BASF er intet unntak, og forskningsdirektør og BASF-styremedlem Andreas Kreismeyer, kunne på en pressekonferanse for kort tid siden slå fast at «The chemical company» er med på å lede utviklingen – blant annet innen elektromobilitet.
Digitale kameraer, batteridriller eller hybridbiler – der energien ikke kommer ut av en kontakt – er det slike nano- til mikrometerstore metalloksidpartikler som sørger for driftssikker energikilde i batteriene. De avbildede partiklene er «lagrede» forbindelser. Litium-ionene er lagret i et nettverk av metalloksidkrystaller mens elektroner strømmer gjennom hele partikkelen. Forstørrelsen er 2200:1. Foto: BASF.
Andreas Kreismeyer, forskningsdirektør og styremedlem i BASF, slår fast at «The chemical company» er med på å lede utviklingen – blant annet innen elektromobilitet.
Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter
Mobilitet er i dag en viktig del av alles liv, enten det er å forflytte seg daglig til og fra arbeid, eller det gjelder å flytte seg og sine og starte opp et annet sted.
– I fremtiden vil mer en 60 prosent av befolkningen bo i byer. Dette krever utstrakt bygging av boliger og en trenger innovative konstruksjonskjemikalier som akseleratorer for betongherdere, eller nye overflatematerialer for fortau og sykkelstier, sa Kreismeyer.
Kjemi og mobilitet
Elektrisk drevne biler er avhengige av skikkelig batterikapasitet, og det er her en nå setter inn mye ressurser innen forskning. I dag kjører en elbil inntil 200 kilometer – dersom alt klaffer. Målet for forskerne hos BASF er om få år å kunne garantere en radius på 400 kilometer basert på et batterisystem som ikke veier mer enn 200 kilo.
Energi fra fornybare kilder som vindkraft og potovoltaisk energi er ikke alltid tilgjengelig når vi trenger den. Derfor må energien lagres, og BASF arbeider for tiden med et nytt varmebasert lagringsmedium for solcelleenergi.
Hva må så til for å oppnå dette? Kreismeyer slo fast at arbeidet med forbedret lagring av elektrisk kraft ikke kan løses av industrien alene. Samarbeid med myndighetene og statlig støtte til forskning og utvikling må til, og målet nås ikke dersom alle skal sitte på sin egen tue og forsøke å løse problemene. Derfor må et utstrakt tverrfaglig samarbeid etableres der kompetanse og hjernekraft samles fra forskjellige områder. Det blir dessuten hevdet fra fagfolk at forskning på elektromobilitet gir en enestående sjanse til å få en fundamental teknologiendring i samfunnet de neste årene.