Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

IYC 2011: Det internasjonale kjemiåret

De forente nasjoners 63. generalforsamling vedtok 30. desember 2008 å utpeke 2011 til kjemiens år, og bestemte at UNESCO og IUPAC skal samarbeide om arrangementet. Norsk kjemisk selskap (NKS) er norsk representant i IUPAC, og NKS’ styre bestemte i sitt møte i juni 2009 å ta ansvaret for gjennomføringen av Det internasjonale kjemiåret 2011 (IYC 2011) i Norge.
Tekst: Professor Einar Uggerud, Kjemisk inst., UiO

UNESCO er som kjent FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, og IUPAC er Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi, det vil den verdensomspennende sammenslutning av kjemikere. UNESCO og IUPAC samarbeider allerede om viktige prosjekter knyttet til globale utfordringer som utvikling, forbruk og tilgang på ressurser, og om miljøspørsmål.
   Et så stort prosjekt krever omfattende planlegging, og betydelig innsats ved gjennomføringen, og det er viktig å komme i gang allerede nå. Vi regner med å få god hjelp av selskapets engasjerte medlemmer i det store arbeidet som ligger foran oss, men ser også behov for ekstern økonomisk støtte for å nå de mål som er satt av UNESCO og IUPAC, og som vi selv setter oss.

Mål
For Kjemiåret 2011 i Norge er formålet å vise allmennheten den store betydningen kjemi har for menneskenes materielle og kulturelle utvikling, både historisk og for framtida. Barn og ungdom vil være en viktig målgruppe. Vi har følgende mål.
• Bedre forståelsen av kjemi som problemløsningsverktøy for de store
   globale utfordringene, og styrke fagets anerkjennelse i det norske samfunnet.
• Øke barn og ungdoms interesse for faget, særlig knyttet til helse,
   utdanning og bærekraftig utvikling.
• Få fram den direkte sammenheng mellom økt satsing på kjemisk vitenskap
   og muligheten for å finne kreative løsninger på verdens ressurs-, helse-, og
   miljøproblemer, og skape engasjement blant politikere og andre
   beslutningstakere om dette.
• Markere at det i 2011 er hundre år siden Marie Curie vant Nobelprisen i kjemi
   og hundreårsjubileum for Det internasjonale forbund av kjemiske selskaper
   — forløperen til IUPAC. Disse punktene er satt opp i samsvar med hovedmålene
   til IUPAC og UNESCO (se http://www.chemistry2011.com for flere detaljer).

Bakgrunn
I løpet av de par siste århundrene har vi opplevd en historisk bedring i levekår og levealder for mange her på jorda. Forklaringen på dette fenomenet er sammensatt, men utviklingen hadde vært utenkelig uten kjemiske produkter som kunstgjødsel, metaller, rengjøringsmidler, medisiner, bensin, plaststoffer, plantevernmidler og mye annet. Nesten hvert eneste husholdningsprodukt har kjemisk bakgrunn - ja, selv innmaten i mobiltelefoner og datamaskiner er resultatet av de seneste kjemiske landevinninger. De fleste setter nok pris på fordelene med disse produktene, men de færreste tenker nok på at de kan takke kjemisk vitenskap for at de finnes. Det kan derimot virke som at bevisstheten om kjemiens negative sider er bedre utviklet. Forurensning og andre miljøproblemer assosieres med kjemisk virksomhet, noe som i tidligere tider var riktig, men som i dag framstår som en urimelig belastning for faget og dets yrkesutøvere. Det er faktisk slik at kjemisk kunnskap har vært avgjørende for at vi har kunnet disse løse problemene.

Miljø
Langt inn i det tjuende århundre var den rådende oppfatningen at jorda var en uuttømmelig råvarekilde med uendelig kapasitet til å ta i mot det avfall som industrialiseringen og folkeveksten genererte. I dag vet vi bedre. Avfallet fant veien rett til luft, vann og jord, ressursene minket og skadene på naturen ble etter hvert tydelige og omfattende. I den vestlige verden ble Rachel Carsons bok «Silent Spring» i 1962 en vekker når det gjaldt problemer med akkumulering av ikke-nedbrytbare kjemikalier i naturen, som DDT. Miljøvern ble satt på dagsorden, og opinionspress og sunn fornuft presset myndighetene i mange land til handling. Såvel kommunale kloakkanlegg som industriselskaper ble pålagt strenge begrensinger av sine utslipp, hvilket har medført at industrien i Norge og i mange andre land er både renslig og miljøvennlig. I dag er det transport- og energisektorene som skaper den vesentlige luftforurensingen. Selv om mange lokale forurensingsproblemer er løste, er ikke de globale problemene løst. For mange utgjør uren luft et helseproblem, og det er knyttet stor bekymring til det høye CO2-nivået i atmosfæren og dets betydningen for klimaet. Et annet og like viktig forhold, er det faktum at en tredjedel av jordas snart sju milliarder innbyggere ikke har rimelig tilgang på grunnleggende ressurser som vann, dyrkbar jord og energi, og at manges liv daglig trues av sult og sykdommer, ofte av sykdommer som er utryddet i Vestens velstandssamfunn.

Bærekraftig utvikling
Brundtlandkommisjonen la fram sin rapport «Vår felles fremtid» i 1987, og den innsikten som ble lagt fram der har både skapt et språklig uttrykk og en forståelse om nødvendigheten av en bærekraftig utvikling. Dette har medført at nye, viktige, prinsipper langsomt er i ferd med å bli innført for kjemisk virksomhet, både i industrien og i akademiske kretser. Begrepet grønn kjemi dukket opp for mindre en tjue år siden, og kan defineres som «anvendelse av prinsipper som reduserer eller eliminerer bruk eller generering av farlige kjemiske forbindelser i planlegging, fremstilling og utnyttelse av kjemiske produkter». En slik kjemisk praksis tar sitt utgangspunkt i en fundamental forståelse av kjemien på molekylært nivå og resulterer i miljøvennlige produkter og prosesser, og vil på sikt medføre et paradigmeskifte for kjemisk industri dersom man vi satser sterkere på kjemisk grunnforskning.
   Med så alvorlige utfordringer vår verden står overfor, er det betimelig at IUPAC og UNESCO vil vise hvor viktig rolle kjemien bør spille for en utvikling til velstand for alle og bærekraftig bruk av jordas ressurser. Selvsagt kan ikke kjemi løse alle problemer alene — høye hindre av politisk og sosial art står i veien, ressursene er begrensete og kunnskap fra andre fag enn kjemi er også nødvendig— men riktig bruk av kjemisk kunnskap og produksjon bør i alle sammenhenger være en hovedkomponent. Noen eksempler kan illustrere dette. For store befolkningsgrupper er det et skrikende behov for å finne nye virkestoffer for effektive medisiner mot malaria, multiresistent tuberkulose og kreftsykdommer — og hvem skulle syntetisere disse om ikke kjemikere? Fremtidens transportmidler skal ikke forurense atmosfæren, og det er kjemikere som skal utvikle nye energibærere som skal erstatte bensin og diesel. Ingen vet i dag hvilke muligheter som ligger i nanoteknologien, et nytt teknologiområde med sine røtter i kjemi. Vi ser med andre ord at kjemi utgjør en vesentlig del av de viktige satsingsområdene innen helse, energi, klima og miljø, og nanoteknologi.

Dårlig rykte?
Dette budskapet burde være enkelt å formidle, men kjemi har i mange kretser, særlig i vestlige land, et noe uheldig rykte. Dette skyldes nok fordommer med røtter i tidligere tider da industrien var forurensende, og kanskje assosiasjoner til kjemiske stridsmidler og tilsvarende. En erfarer at fordommene kan stikke ganske dypt. For å være konkrete, uten å være for anekdotiske, kan vi nevne et par eksempler. Ved bedervelse av matvarer vil muggsopper danne giftige stoffer. For å hindre dette tilsetter en såkalte konserveringsmidler som natriumbenzoat og askorbinsyre. At det første av disse «e-stoffene» er den samme forbindelsen som gjør tyttebær hardføre, og at det andre er C-vitamin, er det nok ikke mange som er klar over. Helsekostbransjen utnytter den motsetningen mange oppfatter mellom kunstig og naturlige stoffer. Det reklameres gjerne med at et produkt kun inneholder naturstoffer, men det sies ikke et ord om hvilken kjemisk metode som er brukt for å ekstrahere disse fra urten, og få våger å peke på det faktum at slangegift er et naturstoff. Slik sett er det nok behov for både opprydning i språkjungelen, og ikke minst behov for bedre kunnskap om den vitenskapelige tenkemåte.

Økt interesse
I årene som kommer er det er nødvendig å utdanne mange ingeniører og realfagslektorer i Norge. Det er dokumentert en rekrutteringskrise innen realfag, og myndigheten har iverksatt tiltak for å bedre situasjonen. Mye av dette fokuset har derimot hvert rettet mot fagene fysikk og matematikk, og kjemi har i en viss utstrekning vært mindre synlig i disse tiltakene, til tross for at rekrutteringssituasjonen er vel så alvorlig i kjemi. Slik sett kommer Det internasjonale kjemiåret 2011 beleilig. Som det framkommer både i målsetningen over og i tiltakene under, er et viktig formål å øke interessen for kjemi blant barn og ungdom spesielt, og realfag og teknikk i sin alminnelighet.
   Kjemiåret 2011 føyer seg inn i rekken av tilsvarende markeringer for fysikk (2005) og astronomi (2009). I inneværende år markeres det også at det er 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden hans berømte bok «Om artenes opprinnelse» kom ut for første gang. Disse markeringene og jubileene har vært vellykkede, og man har vært flinke til å få ellers litt usynlige realfag fram i lyset. Det er ingen tvil om at det er mulig å få spalteplass og oppmerksomhet dersom planleggingen og ideene er gode nok. Vi som planlegger Kjemiåret 2011 allerede vært i kontakt med arrangørene for tidligere realfagsårene med det klare formål å trekke veksler på deres erfaringer.
   Det er med andre ord mange gode grunner til å erklære et internasjonalt kjemiår, både med det lokale og det globale perspektivet for øye. Norsk kjemisk selskap og dets arrangementskomité har en stor utfordring i å finne hensiktsmessige måter å nå ut med våre budskap, slik at vi ivaretar det saklige innholdet til tross for en populær og lettfattelig form. På ene siden har vi at alvorlige og nesten uoverstigelig globale problemer, på den andre siden vil vi skape optimisme og få fram folks engasjement for disse sakene. Vårt mål er nå fram til mange, og vår hovedmålgruppe vil være skolebarn og ungdom.

Temaer
• Kjemi og andre fag. Forklare at kjemisk betraktningsmåte er naturlig del av
   fysiologi og medisin, biologi, geologi og miljøfag
• Den vitenskapelige metode (filosofi)
• Kultur og kjemi (malerier, vin, musikk, fyrverkeri) – Kriminalkjemi
• Berømte norske kjemikere (Odd Hassel, Gullberg og Waage, Lars Onsager,
   Ellen Gleditsch (elev av Curie, kvinneperspektiv), mfl. ).
• Grønn kjemi og bærekraftig utvikling
• Nye produkter, nanoteknologi
• Nye medisiner (malaria, tuberkulose)
• FNs milleniummål og kjemiens rolle

Tiltak
Vi vil understreke at planleggingen er i en tidlig fase, og at det kan komme til flere tiltak enn dem som er listet opp nedenfor. Stikkordene er gitt i det følgende.
a) Media
• Vi vil forberede stoff for media, og arbeide systematisk for å få
   både hyppig og bred dekning:
• Aftenposten/Dagsavisen - skrive og markedsføre kronikker
• VG/Dagbladet - Dagens molekyl, dagens quiz, dagens kjemiemne,
   denne datoen i kjemihistorien
• TV2/NRK - egne fjernsynsprogram med kjemitema, muligens i samarbeid
   med NKS’ søsterorganisasjon Royal Society of Chemistry, som arbeider
   overfor BBC med det samme.
• Schrödingers katt (NRK) - reportasjer om kjemiåret
• Newton (NRK) - felles temaer samordnet med skolesatsingen
• Verdt å vite (NRK) - diverse innslag

b) Skolen
• Grunnskolen: Nasjonal kjemiuke.
• Videregående skole: Videokonkurranse for elever.
• Spesialutgave av Kjemi.

c) Øvrige tiltak, i hovedsak rettet mot det alminnelige publikum
• Nettside
• Industribesøk
• Plakater på offentlige steder med tema «Grønn kjemi og bærekraftig utvikling»
• Trykke periodesystemer for formidling
• Kjemi på gater og torg
• Hovedtema under «Forskningstorget»
• Geocaching og nettstedet www.periodesystemet.no
Gratisreklame for kjemi og kjemiåret i trykksaker utgitt av andre.

d) Mer fagspesifikke arrangementer
• Kjemisk landsmøte og utstillingen Lab2011.
• Vennskapsarrangement med kjemikere eller kjemisk selskap i et utviklingsland
• I Oslo vil vi skape samarbeid med Universitetet i Oslo og Det matematisk-naturvitenskapelige
   fakultet som feirer henholdsvis som feirer 200-årsjubileum og150-årsjubileum samme år.
• Samarbeidsarrangement mellom NKS, UD, Nobelkomiteen og de franske og polske
   ambassader for markering av 100-årsjubileet for Marie Curies Nobelpris.

Organisering
En nasjonal komité bestående av omlag 10 norske kjemikere som representerer ulike fagområder og regioner vil styre arrangementene i regi av Norsk kjemisk selskap. En representant for UNESCO, Norge vil bli invitert med i arrangementskomiteen. Leder er Professor Einar Uggerud, Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo vil stå som vertskap for sekretariatet og være økonomisk ansvarlig overfor blant andre NFR i samband med det foreliggende prosjektet. Samarbeidspartnere, mange av disse er pt. ikke forespurt
• Norsk kjemisk selskap
• Vennskapsarrangement med nasjon i utviklingsland
• UNESCO Norge
• Utenriksdepartementet
• Utdanningsdepartementet
• Det Norske Videnskapsakademi
• Norges forskningsråd
• NHO/Norsk Industri
• LO
• Tekna
• Skolekontorer
• Vitensentrene
• Universitetsinstitutter i kjemi
• Skolelaboratorier innen naturfag
• Tidsskriftet Kjemi