Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Glassblåserne i låven

Mange har nok holdt et vinglass fra Riedel i håndel, men har du noen gang holdt et Friedel-glass? Dersom du arbeider i et laboratorium er det slett ikke umulig. Vi tastet inn 59°56'54,24" N, 11°22' 42,07" E på GPS’en og satte oss i bilen for å finne ut mer.
Holder varmen: Sebastian Bete og Elin Marie Mellum produserer en rekke glassartikler for laboratoriebruk.
Holder varmen: Sebastian Bete og Elin Marie Mellum produserer en rekke glassartikler for laboratoriebruk.
Elin Marie Mellum startet 
for seg selv etter 11 år i glassblåseryrket. Da fikk hun tilbud om å overta Friedel Glassblåseri – som fortsatt benyttes som merkenavn.
Elin Marie Mellum startet for seg selv etter 11 år i glassblåseryrket. Da fikk hun tilbud om å overta Friedel Glassblåseri – som fortsatt benyttes som merkenavn.
En flaske med fire vegger og varmeveksler skulle være bortimot umulig å få til i følge tekniske glassblåsere, men vi fant et eksemplar i Aurskog signert Sebastian Bete.
En flaske med fire vegger og varmeveksler skulle være bortimot umulig å få til i følge tekniske glassblåsere, men vi fant et eksemplar i Aurskog signert Sebastian Bete.
Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

Det lille instrumentet med gode kontakter ute i verdensrommet tok oss til Aurskog-Høland i Akershus. Etter en del svinger, ned en bakke og over en ny bakketopp, dukket et lite gårdsbruk opp, og der – i den ombygde låven (nærmere bestemt i den delen der Dagros hadde holdt til) – kunne vi snart merke varmen fra gassflammer og glødende glass.

Baldvin fra Tyskland
Det hele startet med at glassblåser Baldvin Friedel fant Tyskland lite hyggelig på midten av 1930-tallet. Han pakket derfor snippsekken og bega seg nordover til den fredelige utposten Norwegen. Siden overtok Stein Carlsen i Oslo Friedel Glassblåseri – og da Carlsen ønsket å pensjonere seg, begynte han å se etter en ny arvtaker.
   Valget falt på en ung dame med 11 års fartstid som teknisk glassblåser ved FFI på Kjeller.
   – Spørsmålet om å overta Friedel og begynne for seg selv kom vel litt brått, men etter å ha tenkt litt på saken, sa jeg ja, forteller Elin Marie Mellum.
   – Kjøpet av bedriften inkluderte alle maskiner og tilhørende utstyr, men jeg hadde ikke lyst til å flytte til Oslo. Løsningen ble det gamle fjøset hos svigerforeldrene mine. Kuene var for lengst sendt til de siste kløverenger, og det manglet bare «litt» oppussing…

Fra bås til dreibenk
Kjøpskontrakten ble signert i mars 1997, og i juli samme år måtte lokalene være klare til å motta dreibenker, gassflasker og annet som trengs i et glassblåseri.
   – Vi startet pent og pyntelig utover sommeren1997, og siden den gang har vi hatt nok å gjøre – men så er det da heller ikke så mange glassblåsere i Norge, sier Mellum som eier bedriften sammen med ektemannen Arne. Han er også glassblåser og arbeider ved FFI.
   Glassblåseriets gamle kunder fulgte med over til ny eier, og i dag kommer kundene fra Svalbard i nord til Tyskland i sør.
   I 2003 kjøpte Mellum også utstyr og rekvisita fra JM Glassteknikk da Jan Martinsen ønsket å legge ned bedriften sin. Dette medførte flere kunder, og i januar 2007 måtte staben utvides.
   Den nyansatte kom fra Tyskland, og ringen tilbake til Friedel var sluttet. Sebastian Bete har en imponerende CV å vise til innen teknisk glassblåsing: Læretid hos Schott og Max Planck – og flere år hos Büchi i Sveits og Glass Precision Engineering Ltd. (UK) – før han havnet i Aurskog.
   – Hva førte deg til Norge?
   – Hos de store produsentene havner du gjerne i et fast mønster. Jeg ville ha en kreativ jobb der kundene kommer med utfordrende oppgaver, og der jeg var ville det fort blitt å lage den samme slangestussen i 20 år. Her har jeg funnet det jeg ønsket meg, sier Bete.
   Mellum AS ble etablert desember 2006, men vi bruker fortsatt «merkevaren» Friedel Glassblåseri som bedriftens kjennemerke utad.

Det muliges kunst
Begrepet er hentet fra politikken, men gjelder like mye for glass og hva som kan lages av denne tyktflytende væsken.
   Ofte kommer kundene med en skisse og så er det opp til glassblåseren å løse oppgaven.
   – Det meste er mulig, men det hender jo at vi beveger oss på grensen av hva det går an å få til, sier Mellum som også arbeider med overganger fra glass til metall.
   Noe av det mest «ekstreme» som er laget er Sebastian Betes flaske med fire vegger og varmeveksler. I følge den vanlige oppfatningen blant tekniske glassblåsere, skulle det nesten ikke være mulig å få til, men beviset ligger i Aurskog. Mye av produksjonen hos Friedel er standardglass, og i våre dager er prisen på maskinprodusert glass så høy at godt norsk håndarbeid fra Aurskog kan konkurrere med for eksempel Tyskland.
   Kostnadsnivået, både her hjemme og i andre land, har også ført til at det kan være rimeligere å reparere spesialutstyr av glass. Mer miljøvennlig er det også.
   Norge har i dag rundt åtte glassblåsere, og det hender at oppdragene kan gå litt på rundgang.
   – Ofte har den enkelte spesialisert seg litt, og da er det enklere å sirkulere et oppdrag enn å bruke mye ekstra tid selv. Det hender også en mangler de rette delene, forteller Mellum som møter de andre glassblåserne en gang i året for å utveksle erfaringer rundt faget.

Lab
De besøkende på forrige Lab-utstilling på Lillestrøm oppdaget kanskje Friedel Glassblåseris stand langt bak i hallen.
   – Her traff vi mange av kundene våre for første gang, forteller Mellum.
   – Vanligvis foregår all kommunikasjon per e-post eller telefon, og glassutstyret går med budbil eller post. Derfor var det moro å se personene bak stemmene – og noen nye kunder ble det også.

Svidd glassblåser lukter vondt
Å arbeide med glass ved temperaturer på 1500 °C eller mer er ikke å spøke med, og en skal være nøye med sikkerheten.
   – Hvordan er ulykkesstatistikken hos Friedel?
   – I læretiden var det nok vanlig å bli litt svidd, men etter noen uker lærte en hvordan glass, gassflammer og annet utstyr skulle håndteres. I dag skjer det aldri uhell av denne typen, sier Mellum.

Sprekk i parafinlampa?
Det hender også at det dukker opp privatkunder hos Elin Marie Mellum i Aurskog.
   Parafinlampe på hytta er fortsatt stas, men det hender at glasset går. Det som før var standardvare hos kjøpmannen har blitt en kuriositet, og her har vi nok reddet kveldskosen for flere, smiler Mellum.
   Også veteranbileentusiaster har funnet veien til Aurskog. Glassdetaljer på 80 år gamle grombiler er ikke lenger en kuriositet – de er umulige å få tak i. Da er det greit å ha en glassblåser med det rette glimtet i øyet i nærheten.

*-*-*-*

Fakta:
Teknisk glassblåsing

Mange har nok sett hvordan vinglass og karfler blir til i enden av blåserøret med en klump glødende glass som utgangspunkt. Teknisk glassblåsing er litt annerledes – både når det gjelder råvarer, utstyr og teknikk.
   Mens vinglassprodusentene benytter sodaglass, må glassapparatur som skal benyttes i et laboratorium være langt mer varme- og kjemikaliebestandig. Derfor benyttes bor/silikatglass som tåler temperaturer opp mot 500 °C. Selv om glasstypen kommer fra ulike leverandører, er produksjonen standardisert. Dette betyr at glass fra for eksempel Pyrex, Duran og Simax kan sammenføyes uten fare for sprekkdannelser.
   Friedel Glassblåseri bruker stort sett glass fra Duran, og dette kommer i rør, staver, plater eller som pulver.
   En «vanlig» glassblåser må forme gjenstanden mens glasset er flytende. En teknisk glassblåser har gassflammer som hjelpemiddel og kan holde glasset på riktig temperatur for bearbeidelse så lenge hun eller han ønsker.