Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Norges første moderne biodieselfabrikk åpnet

Mandag 22. juni 2009 åpnet miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Norges første moderne biodieselfabrikk, Uniol AS, i Fredrikstad. Biodieselfabrikken er dimensjonert til å produsere 100 millioner liter biodiesel per år – noe som tilsvarer fem prosent av det totale dieselforbruket i veitrafikken i Norge.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kaster gjerne jakka når det er noe han brenner for, og i Fredrikstad kom jakka av nesten før han entret podiet.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kaster gjerne jakka når det er noe han brenner for, og i Fredrikstad kom jakka av nesten før han entret podiet.
Snorklipper: Statsråd Solheim har klippet mange snorer, og åpningen av Uniol i Fredrikstad var nok blant de som miljøverneren vil huske.
Snorklipper: Statsråd Solheim har klippet mange snorer, og åpningen av Uniol i Fredrikstad var nok blant de som miljøverneren vil huske.
Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

For hver liter fossil diesel som erstattes av biodiesel reduseres klimagassutslippene med 55 prosent, og den nye fabrikken kan alene erstatte fem prosent av dagens fossile dieselforbruk.
   Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim foretok den formelle åpningen av fabrikken som vil bruke både raps, soya og avfallsfett som råvarer. Solheim representerer en regjering som har satset på biodrivstoff, gjennom omsetningspåbud og avgiftsfritak.

Påbud initierte etablering
Beslutningen om å bygge biodieselfabrikken i Fredrikstad ble tatt da regjeringen bestemte seg for å innføre et påbud om at fem prosent av alt omsatt drivstoff fra og med 2009 skal være biodrivstoff. Regjeringen fikk i etterkant også med seg opposisjonen på dette tiltaket gjennom det såkalte «klimaforliket», og omsetningspåbudet på fem prosent vil nå, noe forsinket, tre i kraft fra og med tredje kvartal 2010.
   Den største utfordringen i biodrivstoffproduksjon er råvaren, og Uniol ønsker strenge bærekrafts- og sertifiseringskrav, både internasjonalt, i EU og i Norge. Full sporbarhet er avgjørende for å få til dette, og sporbarhet er også oppskriften for å sikre at råvarebruken ikke skjer i konflikt med matproduksjon.

Raps, soya og fett
Råvaresammensetningen derfor en blanding av europeisk rapsolje og biprodukter og restfraksjoner fra norsk matproduksjon.
   Rapsolje fra Europa blir dyrket i vekselbruk med hvete, og det benyttes i økende grad raps fra tidligere brakkland i Øst-Europa. Uniol vil benytte spesielt mye raps fra Polen. Produksjonen av raps i Europa innebærer ikke konkurranse med matproduksjon, men økt matproduksjon gjennom bærekraftig vekselbruk med mat- og fôrproduksjon.
   Soyaoljen som vil bli brukt i biodieselproduksjonen er et restprodukt fra Denofas produksjon av soyamel. Bønnen kommer hel til Fredrikstad og 18 prosent av hver bønne er olje. Denofas soyabønner er sertifisert av uavhengige sertifiseringsorganer, og alt skal kunne spores tilbake til den enkelte produsent.
   Avfallsfettet er et biprodukt fra norsk matproduksjon; animalsk fett fra slakteri-industrien og brukte frityroljer.

Mange råvarer
Fabrikken er et såkalt «multifeed-anlegg», med stor fleksibilitet med hensyn til råvaresammensetning. Uniol kan derfor ta i bruk nye råvarer etter hvert som disse blir kommersielt tilgjengelige. Dette vil kunne bidra til å øke klimanytten fra biodieselen i takt med utvikling på råvaresiden.