Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Synnøve Liaaen Jensen: - Jeg levde på riktig tid

Vi antar de fleste av våre lesere har fått med seg at NTH/NTNUs legendariske professor emerita Synnøve Liaaen Jensen ble tildelt St. Olav i høst. Mange av leserne vet sannsynligvis også mye om professorens karriére innen forskning og undervisning i organisk kjemi. For å få døgnet til å strekke til, hjalp det nok mye at forskningen også var en hobby. Hun påpeker at hun har vært privilegert med god helse og god hjelp i huset.
– Jeg har vært privilegert som kvinne, og stort sett opplevd det som en fordel, sier Synnøve Liaaen Jensen. (Foto: NTNU)
– Jeg har vært privilegert som kvinne, og stort sett opplevd det som en fordel, sier Synnøve Liaaen Jensen. (Foto: NTNU)
Tekst: Karl J. Gurandsrud

To professorer utgjør et travelt par, men tre barn har alle skikket seg vel. At hun også er interessert i bondeantikviteter og snakker spansk, må vel sees på som rene overskuddsfenomén. Vi har snakket med damen, i et forsøk på å gi et bilde av personen bak undervisningen, all forskningspubliseringen og alle utmerkelsene.
   En sprudlende professor emerita Synnøve Liaaen Jensen tar imot Kjemis utsendte på sitt kontor, der store, grønne planter og rustikk kunst dominerer. Selvsagt er det også fagbøker og papirer der det finnes plass. Den «levende legenden» på organisk kjemi ved NTNU (sitat Ordensrådets begrunnelse) var enklere å få tak i på e-post enn på telefon. Når hun ikke er på reise, er hun stort sett på kontoret hver dag, men er samtidig mye på farten. Hun spaserer til kontoret, uansett vær. Dataterminalen er et fast holdepunkt. Ingen skal beskylde Kommandøren av Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden for ikke å følge med i tiden. Tildelingen av denne heder er omtalt i en tidligere utgave av Kjemi.

Første kvinne
Når man er landets første dr. techn. og NTHs første kvinnelige professor, med en tjenestetid som professor på 27 år, dannes det selvsagt både myter og historier. Vi kan bekrefte at vi har med en myndig og bestemt dame å gjøre. Samtidig har hun evne til raskt å få kontakt. Man føler seg umiddelbart vel i hennes selskap, selv om man ikke på noen måte er ekspert i organisk kjemi. Litt research avdekker at hun var godt likt blant studentene. Det er sagt at hun var en glitrende foreleser og revolusjonerte undervisningen.
   Mange vil ha sett at hun skriver sitt navn med bindestrek. Det gjelder bare internasjonalt i publiseringsøyemed.
   – Det var ikke så vanlig å beholde pikenavnet den gang, sier Liaaen Jensen,
   – men jeg ville jo ikke at familienavnet mitt skulle bli borte. Tidsskriftene aksepterte ikke mellomnavn. Derfor har jeg konsekvent kjørt et dobbeltspill her.

Ville bli arkitekt
Selvsagt er det noen spørsmål, kanskje banale, som det er vanskelig å komme utenom; vi går rett på sak.
   – Hvorfor ble din karriére som den ble?
   – Jeg er vokst opp i et mannsdominert miljø, med en far som var sivilingeniør innen skips- og maskinteknologi, med innstilling til Kongen. Han drev eget skipsverft. To yngre brødre gikk inn i familiebedriften.
   Hun fulgte sin fars oppfordring om å begynne på NTH, etter å ha vært eneste jente i sin klasse på reallinjen. Problemet var bare hvilket studium hun skulle velge i Trondheim. Arkitektur stod hjertet nærmest, men hun vurderte selv at hun var for svak i frihåndstegning. Hun var ikke spesielt teknologiinteressert. Etter eliminasjonsmetoden ble det så kjemi, og deretter organisk kjemi. Dette fant hun spennende, uten å være for sterkt ingeniørorientert.

Inspirert av sin lærer
Valget av organisk kjemi ble tatt etter at hun ble kraftig inspirert av professor Nils Andreas Sørensen, som hun senere skulle bli professorkollega med.
   – Sørensen hadde arbeidet med karotenoider på 1930-tallet og jeg fikk et karotenoidproblem i diplomoppgaven. Jeg fant ut at jeg likte å arbeide med farvede forbindelser, gule, orange og røde. Senere har vi syntetisert blå derivater. Dette var mye vanskeligere. Farvene gjorde arbeidet mer konkret, du kunne se dem!
   Professoren understreker samtidig at fagområdet ga mange spennende utfordringer. Man skulle isolere, utlede struktur, inklusive stereokjemi, forske innen biosyntese, metabolisme, matkjedestudier, kjemosystematikk, totalsyntese, spektroskopi og analyseteknikk.
   – Vi innførte arbeid i mikroskala, noe som krevde ny metodikk.

Levde på rett tid
– Jeg var heldig og levde på riktig tid, fikk kvalifisert hjelp hjemme (der hun og mannen, Arne Jensen, også professor på NTH/NTNU, etter hvert fikk tre barn), og var med på en enorm metodisk utvikling innen organisk kjemi. Det var mange oppgaver, jeg kom til dekket bord, fullt av uløste strukturer. Stadig nye problem kunne løses.

Dokumenterte farven på laks
Blant de mer konkrete prosjekter har hun vært medredaktør for et syvbinds bokverk om karotenoider. Dette omfatter isolering og analyse, spektroskopi, totalsyntese, biosyntese i naturen, metabolisme i dyr inklusive overføring av β-karoten til vitamin A, naturlige funksjoner og til slutt, karotenoider i ernæring og helse.
   Som et konkret resultat nevner hun det røde farvestoffet astaxanthin, der hun har vært med på forskningssamarbeide som har bidratt til at man i dag kan anvende dette produktet i syntetisk form i fôr til oppdrettslaks.
   – Mange er skeptiske til såkalte syntetiske stoffer, men dette er et eksempel på et naturidentisk syntetisk preparat, sier Liaaen Jensen.
   – Det finnes i tre forskjellige stereokjemiske varianter, og vår gruppe påviste at det er disse tre i blanding som finnes i marine kilder. Dette gjør at man kan satse på blandingen når man syntetiserer, noe som gjør syntesen enklere.

Æresdoktor i Sveits
Et annet forhold som har vært tatt frem ved Synnøve Liaaen Jensen, er hennes langvarige samarbeide med det sveitsiske kjemikonsernet Hoffmann - La Roche. Samarbeide med sveitsiske forskere førte blant annet til at hun ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Zürich.
   – Jeg er selvsagt beæret over å ha mottatt forskningsbevilgning fra Hoffmann - La Roche i 35 år, en bevilgning jeg selv styrte bruken av, bortsett fra at de ville lese manus før eventuell publisering. Et eksempel til etterfølgelse for norsk industri! Ekstra interessant er at jeg som kvinne har fått dette, i et land der man var sene til å anerkjenne kvinner som likestilte.

Innførte moderne undervisningsmetoder
En akademisk stilling som professor innebærer ikke bare muligheter til forskning, men også plikt til undervisning.
   – Jeg synes definitivt undervisningen er den viktigste delen av arbeidsoppgavene, og har drevet med dette i over 25 år etter at jeg fikk professoratet, sier Liaaen Jensen.
   – Jeg ble raskt «Synnøve» for studentene, og satte stor pris på dette. Noe av det første jeg gjorde, var å innføre moderne reaksjonsmekanismer i forelesningene. Dermed ble stoffet lettere tilgjengelig. Den første tiden arbeidet jeg for å få de svakeste igjennom grunnkurset, men må innrømme at det etter hvert ble mer interessant å støtte de sterkeste.
   Hun har i tillegg til grunnkurset også hatt ansvar for videregående kurs, 37 diplomstudenter og 26 doktorgradskandidater. I de senere år har hun holdt «mimreforelesninger» for 25-års jubilanter.
   – De første jentene på NTH gikk stort sett på arkitekt og kjemi. Hvorfor tror du det var slik?
   – Kanskje det var slik som for meg; de hadde lyst til å gå på NTH, men hadde ikke noen kraftig «ingeniørspire» i seg. Arkitektur, men også kjemi, er ikke nødvendigvis så teknologipreget. Nå er situasjonen helt forandret, jentene er overalt – med den største selvfølgelighet.

Forskningen – en hobby
Med sitt sterke engasjement innen undervisningen i organisk kjemi på ulike nivåer, må hun innrømme at forskningen ble mer som en spesiell og tidkrevende hobby
   – Jeg hadde gjerne 50 timers arbeidsuke. Forskning er noe du må brenne for. Tidligere var det for meg i stor grad et «enmannsarbeide». Nå arbeides det i grupper. Her har jeg sett det som viktig å utfordre mine medarbeidere, skape gode, produktive miljøer. Det er en fordel med små grupper, slik vi ofte har i Norge. Dette gir tett kontakt.

Ydmyk rollemodel
I begrunnelsen for tildelingen av St. Olavs Orden er nevnt både hennes innsats som forsker og som rollemodell. Hun har i ettertid uttalt at hun ikke har tenkt på seg selv som det siste.
   – Jeg har, som nevnt, blitt voksen i et mannsdominert miljø og var eneste jente på reallinjen, en av to kvinnelige sivilingeniører på Kjemiavdelingen i 1955. At jeg ble første kvinnelige dr. techn. ved NTH i 1963, og første kvinnelige professor der i 1970, var ikke min fortjeneste. Jeg var lenge den eneste kvinne i det gamle Professorrådet ved NTH, men følte meg velkommen der. I internasjonal sammenheng har jeg vært invitert som foredragsholder blant mange menn. Jeg har vært privilegert som kvinne, og stort sett opplevd det som en fordel, sier hun.
   – Dersom jeg likevel har vært rollemodell for noen, og bidratt til å motivere dem til å satse utradisjonelt, er jeg ydmykt takknemlig for det. På den annen side er jeg blitt fortalt at jeg har vært rollemodell for mannlige doktorstudenter også – som forsker.

Pensjonister må være mer aktive
Uansett mener Synnøve Liaaen Jensen at det ikke er studenter som trenger rollemodeller i dag, men pensjonister. Altfor mange pensjonister slutter å være aktive, mener hun.
   – Selv er jeg lykkelig gratisarbeidende – med en nøktern livsstil, med i hovedsak forskningsrelatert arbeide. Jeg har dessuten vært velsignet med en god helse. Etter at hun fratrådte som professor, var hun seniorstipendiat fra 1998, og har senere vært emerita.
   – Jeg har fortsatt god kontakt med det internasjonale fagmiljøet, publiserer og deltar i internasjonale forskningsprosjekt, sier hun. Samtidig har hun god kontakt med og glede av tre barn og åtte barnebarn. 1. mars fylte hun «bare» 77 år!